Holdninger viktig for næringslivet

DEBATT: Det er kanskje smartere å ansette en person med rett holdning som har lett for å lære enn å hyre inn et menneske med mer kunnskap, men med slett innstilling. Men hvordan står det egentlig til med holdningen til elevene i fylkets videregående skoler? Det vil Næringsforeningen og fylkeskommunen nå kartlegge.

Kommentar

Harald Minge h="130" height="180" />

Harald Minge er strategi- og kommunikasjons-direktør i Næringsforeningen i Stavanger-regionen.

Den norske skolen har de siste årene fått mye juling i den ene internasjonale undersøkelsen etter den andre. I forhold til sammenlignbare land som for eksempel Finland har vi elever som leser og skriver for dårlig og sakker akterut når det gjelder matematikk og naturfag. Hvilken holdning til arbeidslivet kan vi da forvente av elevene i de videregående skolene?

Holdningsundersøkelsen "Fokus attityd" har blitt gjennomført årlig siden 2002 av Väst Svenska Industri- og Handelskammaren i Göteborg. Oslo Handelskammer foretok analysen for første gang i 2008 og i år vil også "Nokia-byen" Tampere i Finland gjennomføre den. Det samme vil nå Næringsforeningen i samarbeid med Rogaland fylkeskommune, hvilket følgelig gir oss en mulighet til å sammenligne elevene i fire av de viktigste verdiskapningsregionene i Nord-Europa.

Holdningsundersøkelsen omfatter alle elever i Rogaland som går på utdanningsprogram for studiespesialisering andre året, og de vil besvare 54 påstander som skal kartlegge hvordan de stiller seg til arbeid, studier og fritid? Har de framtidstro, interesse for å drive eget firma eller ambisjoner om å ta lederansvar? Og: Viser de interesse for den samme kompetansen som regionens næringsliv vil etterspørre de neste årene?

"Media is hot, industri is not". Hva gjør en region med stort behov for kompetent arbeidskraft innen industrien når de fleste elevene i videregående skole sier at de vil jobbe i en mediebedrift? I 2008-undersøkelsen til handelskammeret i Göteborg var dette et av resultatene. Dermed ble det identifisert et betydelig gap mellom det som interesserte elevene og hva som faktisk var den ønskede arbeidskraften. Resultatet var kanskje noe nedslående, men til gjengjeld fikk skoleverket, næringslivet og politikerne tilgang til ekstremt viktig kunnskap om hva som faktisk interesserte elevene. Og ikke minst: undersøkelsen gjorde at de sannsynligvis fikk kunnskapen i tide til å justere kursen og jobbe for holdningsendringer.

I Rogaland vet vi godt hvilken type arbeidskraft vi har behov for framover. Stavangerregionens strategiske næringsplan angir retningen. At dagens elever viser interesse for den kompetansen som er nødvendig for å utvikle regionen videre er helt nødvendig. Ikke minst er det stort behov for innovasjon og entreprenørskap. Er dagens unge interessert i å videreføre de tradisjonene vi har når det gjelder etablererevner og oppfinnerlyst - og som har gitt oss den velstanden vi har i dag? Og er dette elementer som gjennomsyrer skolene?

Vi skal ikke foregripe noe resultat, men merker oss at etter sju år med holdningsundersøkelser er en av erfaringene våre svenske venner sitter igjen med at forbindelsen mellom næringslivet og skolene må styrkes. Videre er det i nabolandet brakt på det rene at den delen av kompetansen som blir oppfattet som viktig av elevene, også ses på som lite lystbetont. Dette er utfordringer som den enkelte skole, skolesystemet og næringslivet kan jobbe konkret med for å stimulere og motivere elevene på en bedre måte. Næringslivet viser interesse fordi vi snakker om en av de viktigste forutsetningene for framtidig verdiskapning.

At fylkeskommunen og Næringsforeningen går sammen om dette prosjektet er et viktig skritt på veien for å få skole og næringsliv til å samhandle enda bedre. Så vil også resultatet av holdningsundersøkelsen presenteres på et møte i februar hvor både skolene og næringslivet er representert. Det blir forhåpentligvis opptakten til en enda bedre dialog. At undersøkelsen gjentas årlig vil sette oss i stand til å se om innsatsen som blir lagt ned gir resultater, men den virkelig store dimensjonen er kanskje muligheten for å sammenligne med Oslo, Göteborg og Tampere, og kanskje til og med skape en felles møtearena hvor vi kan trekke på hverandres erfaringer. Og for en gangs skyld vil ikke bare diskusjonen dreie seg om hvilket land som har de mest skoleflinke elevene, men om hva vi kan lære av hverandres tenkemåte og innstilling.