2010 - året for regionalt forlik

DEBATT: Aldri tidligere har viktigheten av samarbeid, globalt som regionalt, vært mer tydelig enn det vi opplever i dag.

Kommentar

Rasmus Kvassheim

Rasmus Kvassheim er styreleder i Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Han er også banksjef i SpareBank 1 SR-Bank.

Globale utfordringene innen både miljø og økonomi de siste årene har gitt oss kunnskap og erfaring om understreker viktigheten av å koordinere globale ressurser for å løse globale oppgaver. Det er ikke lite tankevekkende at Klimaforliket i København satt langt inne og kom først i havn i tolvte time og uten særlige forpliktelser.

Hvorfor er samarbeid så utrolig vanskelig?

Regionalt kjenner vi også godt til hvor komplisert og vanskelig det kan være med forpliktende samarbeid, så det er gjerne ikke så uforståelig at globale samarbeid også sitter langt inne.

Vil vi regionalt evne å inngå "klimaforlik" før den "tolvte time", eller er også vi avhengig av en felles lang nedtur før vi finner grunn til å søke utstrakt samarbeid?

For å løse oppgavene på fellesarenaene, som vi har innen miljø og samferdsel, betinges koordinering og optimal anvendelse av de ressursene vi rår over. Tidspunktet for stykkvis og delte løsninger er kort og godt passert. Hovedfokuset burde vært rettet mot: Hvordan kan vi gjøre hverandre gode?

Stavanger regionen hedres for femte gang på rad som norgesmester i næringsutvikling. I så måte står det veldig bra til i vår region og vi har så langt kommet helskinnet gjennom finanskrisen. Bedriftenes størrelse, lønnsomhet, utvikling og evne til innovasjon var blant faktorene som vi ble målt på i konkurransen. Vi gleder oss over tittelen. Det er alltid stor stas å dra hjem norgesmesterskap, men glem for all del ikke at mesterskapet allerede er historie og at vi nå må forberede mesterskapet i 2010.

For nøyaktig et år siden minnes vi om bråstansen senhøstes innen boligsalget og salg av kapitalvarer. Oljeprisen raste til under 40$ og finanskrisen som først og fremst herjet med de amerikanske bankene, virket urovekkkende på oss så ellers optimistiske rogalendinger.

Rammevilkårene våre ble i 2009 svært gode og vesentlig bedre enn hva vi kunne forvente.

Store offentlige stimulanser kom kjapt på banen. Sammen med lavt rentenivå, tilnærmet full sysselsetting og en oljepris som har doblet seg gjennom året sikret en eventyrlig god ramme for næringsaktiviteter. En offensiv privat sektor og rekordhøye investeringer innen olje og gass sektoren, medvirket til god økonomisk utvikling for både Rogaland og Norge.

Når vår konkurransekraft skal vurderes må eksterne rammevilkår hensyntas. Vi kan allerede nå konstatere at der er mange faktorer som taler for at 2010 blir året da vår konkurranseevne vil bli satt vesentlig mer på prøve enn hva tilfellet var i 2009. Omstillingene i olje og gass sektoren, redusert industriproduksjon, tiltakende rentenivå og stigende arbeidsledighet utgjør faktorer som bygger opp om økt forretningsmessig risiko i 2010.

Dun & Ba dstreet melder om 4.500 konkurser 1. halvår i Norge, en økning på 70% og konstaterte i høst at 2009 blir rekordåret for antall konkurser. Små bedrifter og varehandel er mest utsatt. Selv om de fleste konkursene rammer små selskap, vet vi at der alltid er personlige skjebner knyttet til konkurser og at det er tragisk, både økonomisk og menneskelig, for dem som rammes.

Generelt har vi i næringslivet en urovekkende kostnadsutvikling som bidrar betydelig til redusert lønnsomhet og redusert konkurransekraft. Det betyr at vi, i tillegg til kostnadsreduksjoner, må jobbe smartere og med høyere produktivitet for å opprettholde konkurranseevnen i markeder som viser klare tendenser til stagnasjon.

Interne og eksterne faktorer vil komplisere hverdagen for oss lederne nå strategier og mål for 2010 skal etterleves.