Kan få andres lønnsforpliktelser?

DEBATT: Fra årsskiftet kom det en ny lovbestemmelse om solidaransvar for lønn. Dette betyr at man kan bli ansvarlig for å dekke lønnen til en person som er ansatt i et annet firma enn sitt eget i en kontraktkjede.

Kommentar

Torkel Tjørhom Fandrem, advokatfullmektig, Projure Advokatfirma

Torkel Tjørhom Fandrem, advokat-fullmektig, Projure Advokatfirma

En kontraktkjede er de ulike kontraktene mellom aktører som sammen skal utføre et bestemt oppdrag. Dette kan være en stor skjult utgiftspost innenfor byggebransjen, skips- og verftsindustrien, jordbruks- og gartnernæringen, samt for enkelte petroleumsanlegg på land. Det er derfor viktig å vite hvem som er omfattet av solidaransvaret, hvor langt det strekker seg og hva man kan gjøre for å minske risikoen for at man sitter igjen med lønnsansvaret for andre bedrifters ansatte.

Hvem gjelder solidaransvaret for?

Allmenngjøringen av tariffavtaler har ført til at arbeidere har krav på minstelønn og arbeidstidsordninger etter tariffavtalen - uavhengig av om de er organiserte eller ikke. Ansvaret for dette har tidligere hvilt på bedriften hvor arbeidstakeren har vært ansatt. Det nye ved lovendringen er at ansvaret for minstelønn utvides til ikke bare å omfatte egne ansatte, men også ansatte i andre bedrifter ved utsettelse og innleie av arbeidskraft. Ansvaret omfatter imidlertid ikke alle deltakerne i en kontraktkjede. For det første kan ikke en forbruker bli ansvarlig for lønnen etter reglene om solidaransvar. Ansvaret kan heller ikke gjøres gjeldende overfor kjøper eller bestiller av det endelige produktet. Det er imidlertid åpnet for at det kan gis forskrifter som gir kjøper eller bestiller ansvar i enkelte tilfeller. Det er ikke gitt slike forskrifter i forbindelse med ikrafttredelse av loven. Videre kan man ikke risikere solidaransvar for lønn for arbeidere som er ansatt i bedrifter som er høyere i kontraktkjeden en det man selv er. Bedrifter som kun leverer varer, ikke tjenester, kan heller ikke risikere solidaransvar. Det er ikke krav til at den som får solidaransvar for lønn har utvist skyld med tanke på å kontrollere manglende oppfølging av tariff hos kontraktmotpartene. Det er heller ikke noe vilkår at arbeidstaker først går til tvangsinndrivelse.

Hva omfattes av solidaransvaret for lønn?

Solidaransvaret for lønn omfatter krav på bruttolønn, overtidsgodtgjørelse og feriepenger opptjent i den aktuelle kontraktkjeden. Arbeideren har krav på den timelønn og de godtgjørelser som følger av den allmenngjorte tariffavtalen. Har arbeideren mottatt noe lønn, er det mellomlegget mellom denne lønnen og lønnen som følger av tariff som må dekkes.

Hvilke tiltak bør gjøres?

Er man omfattet av solidaransvaret etter loven, kan man ikke avtale seg bort fra dette. Man kan imidlertid gjøre tiltak for å minske risikoen for at man selv blir sittende med et lønnsansvar man ikke burde hatt.

Ved utvelgelse av avtalemotparter bør man forsikre seg om at de gitte priskalkyler er beregnet ut i fra at alle arbeidere skal ha en tarifflønn. Ellers risikerer man å ende opp med en løsning som er dyrere enn først antatt.

Ved inngåelse av avtaler bør man informere og synliggjøre at man krever at avtalemotparten utbetaler lønn i henhold til tariff. Man må også vurdere om man skal sette begrensninger i kontraktsmotpartens rett til å velge og eller bruke underleverandører og innleid arbeidskraft. Ved å avtalefeste dette, synliggjør man problemet, og man vil i tillegg kunne stå over for et avtalebrudd dersom det ikke betales lønn i henhold til tariff. Et avtalebrudd vil imidlertid ikke hindre at man rent faktisk får solidaransvar for lønn.

I tillegg til å avtalefeste kravet om tarifflønn, bør man også vurdere om man skal sikre seg en rett til å holde tilbake betaling frem til man mottar garantier for at tariffmessig lønn er utbetalt.

Dersom man havner i en situasjon som gjør at man må utbetale lønn etter reglene om solidaransvar, er det av vesentlig betydning at man følger de frister og prosedyrer som følger av loven, slik at det er størst mulig sjanse for at kravet til syvende og sist havner hos rette vedkommende, og at man unngår ekstrakostnader.