Kommunestrukturen på overtid

DEBATT: Like etter stortingsvalget og med god forankring i ny regjering, kommer kommunalminister Liv Signe Navarsete i Stavanger Aftenblad 31. oktober med en klar oppfordring til kommunene om å slå seg sammen. Budskapet er ikke til å misforstå. Kommunene anmodes nå til frivillig sammenslåing.

Kommentar

Rasmus Kvassheim

Rasmus Kvassheim er styreleder i Næringsforeningen i Stavanger-regionen. Han er også banksjef i SpareBank 1 SR-Bank.

Like etter stortingsvalget og med god forankring i ny regjering, kommer kommunalminister Liv Signe Navarsete i Stavanger Aftenblad 31. oktober med en klar oppfordring til kommunene om å slå seg sammen. Budskapet er ikke til å misforstå. Kommunene anmodes nå til frivillig sammenslåing. Lokale politikere oppfordres til strukturelle initiativ. "Risikoen" for sterkere styring fra sentrale myndigheter er tydelig overhengende. Norges 430 kommuner kan forvente store endringer, og spørsmålet er om de selv vil styre prosessen. Mange kommuner blir rett og slett for små i forhold til de oppgavene de er pålagt. Vår region har nå en etterlengtet mulighet som vi bør nytte på en offensiv måte. Gode rammevilkår for både oppvekst og næringsutvikling er fremdeles målbildet.

En av hovedbegrunnelsene for endringer i kommunal sektor er en urovekkende kostnadsutvikling. For å bli måloppfyllende og imøtekomme forventet servicekvalitet fra innbyggerne, må også strategiske valg tas. Offentlig sektor møter en rivende utvikling i oppgavenes kompleksitet, og anskaffelse av nødvendig faglig kompetanse forsterker kostnadsutviklingen.

På hvilke områder vil utfordringene bli størst?

Tjenestene innen helse og omsorg, utdanning, kultur, miljø, næringsutvikling og plan- og byggesaker oppleves allerede som meget krevende. Forventningene fra brukerne tiltar på en slik måte at mange kommuner ikke vil være i stand til å løse oppgavene på en tilfredsstillende måte. Innen plan- og byggesaker opplever næringslivet stor frustrasjon som følge av manglende servicekvalitet fra flere av kommunene. Næringsforeningen har iverksatt kartlegging av kvalitet innen plan- og byggesaker i regionen. Behovet for å engasjere et ombud for kvalitetssikring av intern prosess i kommunene er under vurdering. Flere av de mindre kommunene erkjenner manglende servicekvalitet ovenfor bygg- og anleggssektoren. Videreutvikling av kompetanse og kapasitet i mindre fagmiljø er en kjent utfordring som sektoren ikke tar tilstrekkelig på alvor. I et felles bo- og arbeidsmarked må vi kunne forvente at myndighetene utvikler gode rammevilkår for innbyggerne og næringslivet.

Hvorfor er det så vanskelig for lokale politikere å få til optimale strukturelle løsninger? Det er en samfunnsmessig utfordring at vi måler våre politikere på kortsiktige løsninger og populære tiltak fra dag til dag. Det medfører at daglige tiltak fortrenger gode strategiske veivalg som sjelden når opp på prioriteringslistene. Kommunale politiske myndigheter vet veldig godt hvilket ansvar de har for å organisere tjenestespekteret på en kostnadseffektiv og god måte. Fra 2005 og fram til i dag har den offentlige kostnadsutviklingen økt med 50 prosent. Overføringene fra oljefondet til den offentlig sektor overstiger klart handlingsregelen også i år, hvilket vi ikke vil kunne fortsette med i tiden framover. Det betyr at offentlig sektor vil møte et stort press for økt effektivitet, og da kommer man rett og slett ikke unna strukturelle endringer i kommunal sektor. Fremdeles gir lav regional arbeidsledighet (2,7 prosent) en relativt god skatteinngang for kommunene, men inntektsutviklingen framover kan fort bli utfordrende.

Den beste regionen

Omdømmebarometeret bekrefter at vi i levekårssammenheng fortsatt bor og driver vår næring i verdens beste land, og ikke nok med det: vi bor også i den beste regionen. Vi har mye å glede oss over, og da er det særdeles krevende å gjøre store endringer. Gode resultater stimulerer ikke akkurat innovative omstillingsprosesser. Alt for ofte må vi gjennom en økonomisk nedtur før vi evner å gjøre nødvendige tiltak. Investeringene i oljeaktivitetene sørger fortsatt for høy sysselsetting og sikrer derfor god regional kjøpekraft. Grunnlaget for en vellykket julehandel bør fremdeles være gode. 2010 innleder et spennende tiår for regionen. Ifølge prognosene blir vi 40.000 flere innbyggere i kommende tiårsperiode! Forhåpentligvis vil våre nye medborgere oppleve gleden av en ny og framtidsrettet regionstruktur!

Takk for godt samarbeid gjennom året og ha en riktig god julehandel!